Måneskinnstur
På mandag skulle jeg bare ut på en kort tur med Evita og Max på i kvelden. Yksi måte være hjemme som vanlig.
Det hadde snødd ca 5 cm snø utover dagen og etter at løypemaskina hadde kjørt. Med noen kuldegrader, silkeføre og fantastisk gli på skia, ble det etterhvert så flott å gå at det ble en lengre tur utav det.
I god fart nedover løypa ved Fellesbeite bar det, plutselig hjørte jeg det ble liv i bjerkekjerret på andre siden av kanalen som går parrallelt med løypa. I skinnet fra hodelykta så jeg to ryper lette. Evita reagert, men vi hadde så stor fart at det var umulig å stopp.
Med noen kontrollerte stopp innover og opp Langdalsreset i "rekordfart", så var det bare å forsette innover Langdalen og rundt Vassdalen. Nå og da dukket månen frem mellom skyene. I Vassdalen fikk hundene en velfortjent hvil og fikk løpe fritt en periode. Spente de inn igjen for ta returen ut løypa på sydsiden av Langdalen og over Berrmyra. Her møtte vi Stig Roar med sin to hunder på vei ut. Det fine var at Max ikke reagerte på Frode da vi stoppet opp for å snakke med Stig. Deretter gikk turen ut Kordalen, om Skisenteret og hjem igjen i flott driv.
Nok en fantastisk flott treningstur var gjennomført sammen med hundene. Som jeg har skrevet om tidligere, er det slike turer som gir meg så store og gode opplevelser at vil holde på med hundekjøring.